Skader og pauser i kampsport: slik håndterer du dem

Kort fortalt: Ømhet og skade er ikke det samme. Er du støl, kan du som regel trene lettere. Gjør det vondt i et ledd, eller hovner det opp, skal du av matta og til lege eller fysioterapeut. Hos Borz Athletes i Søgne kan medlemskapet fryses i inntil tre måneder per kalenderår hvis pausen blir lang.

Spørsmålet om kampsport er farlig er besvart andre steder. Dette handler om noe annet: hva du faktisk gjør når skulderen verker på en tirsdag og det er trening på onsdag.

Hva er forskjellen på å være støl og å være skadet?

Ømhet etter trening er normalt, særlig de første ukene. Den sitter i musklene, gjerne på begge sider av kroppen, er verst dagen eller to etter økta, og blir bedre av lett bevegelse. Alle som har trent kampsport har vært der.

Skade kjennes annerledes. Noen tegn skal du ikke overse:

Kjenner du igjen noe fra den lista, hører det hjemme hos lege eller fysioterapeut. Ikke i en artikkel, og ikke hos treneren din. En kampsportklubb er ikke et helsetilbud, og ingen på matta kan stille en diagnose.

Til gjengjeld vet trenerne hva som er vanlig å kjenne på. I grappling er det fingre, nakke og ører. I striking er det hender, håndledd og skuldre. Mye av dette er småplager som går over av seg selv, forutsatt at du ikke kjører videre som om ingenting har skjedd. Det er også verdt å huske at BJJ har lavest skadetall av kampsportene, nettopp fordi det ikke er slag mot hodet. Vil du ha den lengre versjonen av risikobildet, tar artikkelen om hvorvidt MMA er farlig den diskusjonen.

Kan du trene når noe er vondt?

Ofte ja, men annerledes. Det avgjørende er å si fra før økta, ikke etterpå.

En trener som vet at ribbeina dine er ømme, setter deg med en partner som ikke presser i sideposisjon. En trener som får vite det etterpå, har ingen mulighet til å hjelpe. Dette er det enkleste og mest oversette grepet i hele kampsporten.

Rundt en mindre plage finnes det som regel mye å hente:

Én tommelfingerregel er verdt å ta med videre. Begynner du å legge om teknikken for å unngå smerte, bygger du en vane oppå en skade. Da er hvile det billigste alternativet.

Og det åpenbare, som likevel må sies: tapp tidlig. I grappling avsluttes runden når du slår lett i matta, og det er det første nye lærer. I grappling skjer de fleste skadene når noen ikke tapper i tide, fordi de ikke vil tape en treningsrunde.

Hvordan kommer du tilbake etter en lang pause?

Først det praktiske. Hos Borz Athletes kan medlemskapet fryses i inntil tre måneder per kalenderår, og lengre sykdom, skade og utenlandsopphold er nettopp de vanlige grunnene. Vet du ikke hvor ofte du rekker å trene i en oppstartsfase, finnes det også klippekort som er gyldige i seks måneder uten binding. Begge ordningene ligger på prissiden.

Så selve comebacket. Regn med at ferdighetene føles borte den første uka. Formen og timingen er det som først forsvinner i en pause, og hvor lang tid det tar å finne dem igjen varierer med person og med hvor lenge du har vært borte.

Tre grep gjør oppstarten kortere:

  1. Halver volumet. Trente du fire ganger i uka før pausen, start på to. Bygg opp igjen over noen uker.
  2. Kom tilbake på en teknikkveld, ikke en sparringskveld. Første økt tilbake er ikke stedet å måle hvor mye du har mistet.
  3. Si fra at du har vært borte. Da vet treneren at du skal doseres som en som starter på nytt, ikke som den du var i fjor.

Vil du unngå neste pause, er det beste forebyggende grepet kjedelig. En lettere uke innimellom der du dropper sparring og bare driller, og minst én dag i uka helt uten trening. Hvordan et helt treningsår kan bygges opp, står i gjennomgangen av treningsåret.

Lurer du på om det du kjenner på er greit å trene med, så spør. Ring 902 77 007, send e-post til borzathlete@outlook.com, eller ta kontakt via nettsiden. Vi holder til i Birkedalsveien 46 i Søgne. Har du et konkret helseproblem, skal du snakke med lege eller fysioterapeut først, så legger vi opp treningen etter det du får beskjed om.